24. FEBRUAR 2021

Hurra! Det er flere som ønsker å gjøre boformen vår kjent!

Vi i Ambera har tatt en prat med prosjektleder for Nye Boligkvaliteter ved Plan-og Bygningsetaten i Oslo, Oda Ellensdatter Solberg. Hun mener det er viktig å belyse de mange «åpenbare» fordelene med å bo i bofellesskap, som det sosiale aspektet. Derfor har hun et ønske om at «Sosiale boformer» skal innføres som det nye paraplybegrepet for boliger med deling og nabofellesskap.

Skrevet av Sofie Anthonie Lysø

Co-living, kollektiv, bofellesskap, serviceboliger – ja, listen er lang. Men hva er forskjellene mellom de ulike boformene? De har alle sine unike egenskaper, men to ting har de til felles; de innehar en form for deling av arealer i større eller mindre grad, og de tilrettelegger for det å være sosial.

Arkitektutdannede Oda Ellensdatter Solberg er prosjektleder for Nye Boligkvaliteter ved Plan- og Bygningsetaten i Oslo. For et år siden fikk hun oppgaven om å produsere et temahefte om alternative boformer, et hefte som i dag er ferdigstilt, og som ble presentert i Plan- og Bygningsetatens digitale frokostmøte om «Kollektive boformer» den 21. januar i år.

Det hele startet med Byrådsplattformen i 2019 

Det var etter Stortingsvalget i 2019 at det i Byrådsplattformen for 2019-2023 ble satt krav til at Oslo kommune skulle «jobbe for flere boliger tilpasset nye og alternative boformer som kompaktboliger, kollektiv- og generasjonsboliger, selvbygging og byøkologiske prosjekter».

I den forbindelse har Plan- og Bygningsetaten i Oslo kommune satt i gang prosjektet Nye boligkvaliteter som har som mål å bidra til variasjon og mangfold i boligbyggingen i Oslo.

«Dette tok vi tak i, samt boligmangfold for å øke forskjellige typer boliger», forteller Solberg.

Men for å kunne tilrettelegge for alternative boformer ble det viktig å skape et felles språk og en felles forståelse av begreper og boligkonsepter. Derfor ble det besluttet å produsere et temahefte som skulle forklare og skape forståelse, samt bidra til å inspirere både de som kunne tenke seg å bo i sosiale boformer og boligbyggere.

«Sosiale boformer – boliger med deling og nabofellesskap»

Det ble navnet på temaheftet. For som Oda sier, så er det ingen tvil om at mange nordmenn assosierer «kollektive boformer» med «kollektiv med delt husholdning» – og det trenger det nødvendigvis ikke være, det er jo så mangt! Det viser hun også til i temaheftet, der hun har valgt ut flere inspirerende eksempelprosjekter fra inn- og utland.

Les mer om de inspirerende eksempelprosjektene og høydepunktene fra Plan- og Bygningsetatens digitale informasjonsmøte her.

Bofellesskap er per i dag en mer vanlig boform i andre land

I Danmark og andre land i Europa er det en sterkere tradisjon for mer varierte boligtilbud, med større innslag av fellesløsninger og ulike former for bofellesskap. Oda mener at det ikke er så rart at mange nordmenn foreløpig ikke har et like sterkt forhold til sosiale boformer.

«Norge er et langstrakt land med spredt bebyggelse, en sterk eiendomsrett og et bondesamfunn som eksisterte for relativt «kort» tid tilbake. I Danmark og Sverige har de bodd mye tettere i små byer og landsbyer. Det kan være en grunn til at de også har et annet forhold til boliger med delte fellesarealer enn det vi per nå har i Norge. Sverige er også beryktet for sin organisasjonskultur, hvor man har komitéer og organisasjoner for alt, og dette kommer godt med i planlegging av bofellesskaper.», forteller hun. 

Hun mener det er viktig å belyse «de åpenbare» fordelene

I arbeidet ble det derfor for henne viktig å fremme det sosiale aspektet ved boliger med delte fellesarealer. Derfor valgte hun «Sosiale boformer» som hun håper kan bli innført som et paraplybegrep for ulike typer boliger med deling og nabofellesskap. 

I temaheftet ramses det opp flere fordeler med å bo i sosiale boformer; redusere ensomhet, delingsøkonomi og bærekraft, trygghet, bo lenger hjemme, nabolags- og tjenestebytte samt inkludering.

«Jeg tror det er viktig at vi belyser disse åpenbare fordelene ved å bo i bofellesskap», sier Oda.

I tillegg, er hun opptatt av at fokuset bør ligge på et ønske om et godt liv, og at det er viktig å utnytte de fordelene man hadde når man hadde tettere sosiale bånd mellom generasjonene, og fordelene man har på bygda, ved å kjenne naboene sine. Det er ikke gitt at man gjør i en by.

«Det finnes mange fordommer mot sosiale boformer, den svenske filmen «Tillsammans» tok mye av dette på kornet i sin fantastiske skildring av et 70-talls kollektiv. Jeg tror vi må avpolitisere det å bo i bofellesskap. Dette trenger ikke handle om en radikal livsstil – det handler om hvordan å ha et godt liv.» forteller hun.

«Jeg vil aldri slippe beboeren av synet: deg som skal bo der til slutt».

Avslutningsvis i temaheftet har hun Oda laget en «huskeliste» til de som har lyst til å skape boliger med en sosial boform.

Det flere viktige punkter som blir nevnt; blant annet valg av autonomi, det å ha felles visjon, verdier og referanseprosjekter og finansiering av fellesarealer. Men det aller viktigste mener hun er å alltid sette beboeren i sentrum.

For som hun selv tenkte når hun skapte temaheftet: «Jeg vil aldri slippe beboeren av synet: deg som skal bo der til slutt», avslutter hun. 

Temaheftet kan du lese her.