«Jeg kjenner meg igjen når folk tar avstand fra det faktum at man skal bli eldre. Det er ikke noe jeg liker å tenke på selv, men så vet jeg innerst inne at plutselig så står man med begge beina i det – og da kan man være glad for at man startet planleggingen tidlig», sier Drevland.
Ja, man skal tenke på pensjon og penger, men vel så viktig er ansvaret en selv har for sin egen boligsituasjon, sitt sosiale, aktive og mentale liv. Det er med bakgrunn i dette, at Aldersvennlig Norge ønsker dialog med de yngre eldre. Kun av en enkelt grunn: å realitetsorientere.
Content Manager i Ambera
sier Drevland, og fortsetter: «Og det er jo fordi at alternativet er mye verre. I rådet beskriver vi det som en suksess, og det kommer jeg til å fortsette med til jeg dør.».
Halsen tilføyer:
«I vårt mandat har vi fokus på hvordan vi skal bo og hvordan vi skal ha et sosialt og aktivt liv. Vi er opptatt av at yngre eldre må starte planleggingen tidlig, fordi dette gjør at de får et bedre liv. Vi snakker mye om at vi må planlegge for at vi blir eldre – ikke bare for alle andre epoker i livet. Så lenge det er større kull, så blir det flere av oss og vi blir eldre. Men det betyr også at de aktive voksne er ressurser som må brukes. Det er så viktig at de yngre eldre tar ansvar selv».
Drevland er helt enig, og fortsetter:
«Du er nødt til å planlegge hvordan du skal leve og hvor du skal bo. Kommunene må ha boliger tilgjengelig, og det må ikke være så dyre boliger at man må sette seg i gjeld hvis man vil selge huset sitt for å flytte i en mer egnet leilighet».
Det viser den den ferske undersøkelsen Helsepolitisk barometer, der rådet for et aldersvennlig Norge har stilt flere spørsmål om eldre, helse og økonomi.
«Det er positivt at det er en større bevissthet i befolkningen. Vi ser på tallene at jo eldre man blir, jo mer tenker man på å gjøre endringer når det gjelder hvordan man skal bo, sier Halsen.
Undersøkelsen viser også at nordmenn 45+ innser at de kanskje må betale for egne tjenester og være mer bevisst på helhetlig bærekraft, ikke kun miljøaspektet, men også økonomisk og sosialt.
Drevland mener at vi mennesker taper mye på mangelen mellom kontakt over generasjoner, og at vi ikke må kimse av behovet for dialog mellom yngre og eldre.
«Når vi snakker om generasjoner så er det en logikk i at når vi er barneforeldre og når vi er eldre, så er det å få tilpasset leiligheter som er universelt utformet like interessant når du er ung som når du har gåstol», forteller hun.
Hun mener at det er positivt at flere generasjoner bor i nærheten av hverandre.
«For min egen regning så mener jeg at vi bor for isolert, og det blir som sånne ghettoer. Vi trenger hverandre, og vi trenger også å omgås folk som ser annerledes ut enn oss selv. Når kommunene bygger eller går inn i eksisterende prosjekter, så behøver de ikke bare tenke boenheter for unge for seg og for eldre. Men igjen, her trengs det dialog med kommunene.» sier hun.
Drevland og Halsen mener det er viktig at kommunene involverer de eldre.
«Man har sett så mange tilfeller av kommuneplanlegging hvor det har gått helt galt. Det er superviktig at man vet hvordan folk vil ha det, før man tar de store avgjørelsene. De folka som representerer de som trenger ny bolig – det er de som har skoen på og vet hvor den trykker.» sier Halsen.
De er begge enig i at det er viktig å være krevende overfor kommunene når det kommer til å få vite hvordan de tenker, og om de har fått med seg eldreråd som fortjener å bli hørt.
«Som leder i rådet er jeg glad for alle kommunene som beveger seg i retning av å forstå at de må forberede seg på at det blir mange flere friske og flotte eldre som trenger et nytt sted å bo. Det er som musikk i våre ører at vi ser at det skjer en utvikling, at det er aktører som tenker annerledes. Vi ser at det skjer noe der ute – og det er det vi ønsker oss.», fortsetter Drevland.
Det sier seg på mange måter selv: Jo mer tilrettelagt bolig man har, jo enklere blir det å leve hjemme lengst mulig.
«Det er et faktum at, skal du bygge boliger, vil tilrettelegging av et sosialt liv og oppnåelige aktiviteter være viktig, men også at man skal bo slik at transport og mobilitet fungerer. Det er ikke alltid man har mulighet når man er godt voksen til å kjøre bil. Da er det viktig med universell utforming som vi er veldig opptatt av, både innendørs og utendørs», sier Drevland.
Hun mener at kommunene har en lang vei å gå når det gjelder blant annet turveier, transport-muligheter, høyde på benkene i nærmiljøene – og andre faktorer vi kanskje ikke tenker så mye på.
«Det er som jeg sier: Jeg vil helst slippe å spørre en ung pen mann som jeg sitter og nyter synet av, om å hjelpe meg opp av en kommunal benk fordi den er så lav at jeg ikke kommer meg opp av den», sier Drevland med et lurt smil om munnen.
Hun avslutter: «Selv har jeg bytta bolig flere ganger, og flytta i leilighet som er lett å bo i med heis utenfor døren. Det er klart at du gjør det til ditt hjem der hvor du kommer. Også er det om å gjøre å tilrettelegge selv for å delta aktivt i nærmiljøet og i samfunnet. Og veldig mye er eget ansvar – vi må ta ansvar for eget liv. Vi kan ikke forvente at andre kommer løpende».
